Kjøttkjæringer lever i trange rom kalt batteriforerkjegler. Disse kjeglene er ofte så små at kjærningene ikke kan bevege seg fritt. Å oppdrette kjæringer på denne måten, uten tilstrekkelig plass, bidrar mye til mange helseproblemer. Trinn 6: Når kjæringer opplever restriksjoner i bevegelse, kan de bli syke og utvikle andre helsekomplikasjoner. For eksempel kan kjæringer som er innesperrt i små kjegler få sår på føttene sine grunnet en uføretrygghet å gå eller stå komfortabelt. Angst kan også føre til at fuglene rukker ut egne fjær, noe som kan skje grunnet understandard faciliteter. Disse problemene kan føre til stor smerte for kjærningene og er skadelige for deres kort- og langsiktig helse og velferd.
Eggleggingssaker har en bred vifte av synspunkter på dem. Noen mener at høner bør være frie til å roe og fortjener bedre levevilkår. Folk som tror dette mener at dyr ikke tilhører i saker, der de ikke kan bevege seg eller oppføre seg behagelig. De argumenterer for at høner fortjener et bedre livskvalitet. Imot dette tror visse individer at saker er nødvendige for å produsere tilstrekkelige mengder egg til befolkningen. Således kan de klare å krysse alle eggene de trenger for det økonomiske resultatet til selskapet, fortelle dem at det er for folkets beste, at eggproduksjon må gjøres denne måten fordi du må mathe massene som spiser egg som ei proteinkilde. Og denne uenigheten har født mange diskusjoner rundt hva som er best for hønene, og for mennesker som spiser eggene.
Hønses kagede systemer Det finnes to hovedtyper av kagede systemer som brukes for hønner, nemlig batterikager og forbedrede kager. Den mest vanlige typen eggleggingskage er batterikagene. Kagene stammer fra 1950-årene og er designet for å puste inn mange hønner i et utrolig liten rom. Unfortunatly fører dette til at hønene blir pakket tett sammen og er for begrenset til å gå fritt eller strekke seg. Alle disse hønene kan bli presset inn i én kage, noe som fører til stress og dårlig helse for hønene.
På den andre side, er oppgraderede gjerde litt forskjellige. De er større og tilbyr mer plass for hønene. Vanligvis laget av metall, inneholder de oppgraderede gjerdene funksjoner som små perker hvor hønene kan sitte og nesteboxer for å legge egg. Selv om disse gjerdene lar hønene ha litt mer bevegelsesfrihet, forstå at hønene i oppgraderede gjerdene kanskje ikke får mulighet til å vandre så mye som de bør. De kan fortsatt begrense graden av bevegelse de har, og det kan være et maksimalt antall høner tillatt per gjerde.
Det pågår fortsatt diskusjoner om gjerde-systemet er godt nok for hønsene og forbrukere likt. Forskning viser at høner faktisk lever bedre liv i forbedrede gjerd enn i batterigjerd. Den ekstra plass og tilbehør kan gjøre dem mer lykkelige og friske. Men andre studier peker på at begge typer gjerd tenderer å ha negative konsekvenser for helse og velferd hos hønene. Det betyr at det fortsatt er store spørsmål som krever videre forskning for å finne det beste for både hønene og forbrukerne.
De peker likevel også på at å argumentere mot gjerd-systemet ville bety at vi ikke kan produsere nok mat for forbrukerne. De frykter at endring av det eksisterende systemet kunne føre til høyere regninger for alle. Dette fører selvsagt til den andre overveielsen når det kommer til batterihønefarm , og det er økonomi. Batteriforerkager er mindre dyrt å bygge og drive, og de gir flere egg. Dette fører til at detailprisen på egg blir lavere for forbrukerne i butikken. I motsetning til dette, er den initielle investeringen for å sette opp forbedrede kager større enn den for konvensjonelle kager, og de produserer færre egg, noe som igjen kan føre til høyere priser for forbrukerne.
Dyrevelferd er likevel i hjertet av diskusjonen rundt eggleggingakager. De indikerer ikke at høner i kager kan engasjere seg i deres naturlige adferd. I et mer naturlig miljø, kan de bevege seg fritt, spille og sosialisere med andre høner, men de kan ikke det i kager. Men frilands-høner kan være i fare for rovdyr, som rev eller rovfugl, og de kan også være mer utsatt for sykdommer. [6] Mer forskning og utvikling vil være nødvendig for å finne en balance mellom å sikre velferden til hønene, holde kostnadene nede, og tilfredsstille forbrukerbehov.