Noen oppdretter hønser eller andre fugler for eggene eller kjøttet deres; dette kalles gjettdrift. Det er en unik type drift som fokuserer på disse fuglene. I denne artikkelen skal vi lære om et landskap fra en type som oftest brukes til å holde hønser, kalt kaggesystem. Bønder bruker denne metoden mye. La oss ta en titt på fordeler og ulemper med dette systemet. Vi vil også utforske innvirkningen på dyrehelse, økonomien i gjettdriften og hva fremtiden for hønsedrift kunne se ut.
Det finnes forskjellige typer systemer for å oppdrette kyllinger, ett av dem kalles gitter-systemet. Disse gitterne er vanligvis arrangert i lange rader innenfor store strukturer som kalles kyllingehus. Innvendt disse husene har hver kylling imidlertid en liten plass til sitt eget (også kjent som batterigitter). Disse gitterne er ment å holde flere kyllinger innsperret, men de gir fuglene den allerminste mengden plass til å bevege seg. Kyllingene klarer å bevege seg, men de kan ikke fly eller vandre som dyrene ville gjort naturligvis.
I dette systemet spiser høner som blir matet av automatiske maskiner og får vann. Disse maskinene sørger for at hønene alltid har det de trenger. Derimot, deres avfall, eller droppinger, fjernes via conveyorbånd. Dette lar gardsfolk ta vare på mange høner samtidig og når hønehusa blir rengjort. Kagesystemet gjør meget godt bruk av plass, og bidrar sterkt til eggproduksjonen. Men denne metoden for oppdrett har også noen problemstillinger som må tas i betraktning.
Kagesystemet har likevel en ting til sin fordel: Det produserer mye egg. Fordi hønene holdes i en kontrollert miljø, er de mindre sannsynlig å bli syke eller få problemer grunnet dårlig vær. Dette betyr at gardsfolk kan produsere flere egg som mennesker kan kjøpe. Det hjelper også å sikre at hønene er friske, noe som er bra både for gardsfolkene selv og folkene som spiser eggene.
Nå, kagesystemet har også sine feil. For mange høns sammen kan bli overveldet eller stressede. Når hønner ikke har nok plass til å bevege seg eller utøve naturlige adferdsmønstre de liker, kan de bli uheldige. Det kan føre til helseproblemer, og noen hønner kan også bli syke eller dø. Vi bør bekymre oss for hønene og om de virkelig kan eksistere på en måte som er verdt det for dem.
Men bruk av batterikager gjør at noen dyrehelsegrupper er bekymret. De argumenterer at disse kagene er for små for hønene. Mange sier at hønner bør få gjøre ting som er andre natur for dem, som å pikke i jorda, skrafte og ta dampebader. Hvis hønner ikke kan gjøre dette, kan de bli stressede, noe som kan føre til helseproblemer som brudd på ben eller andre problemer. Landmenn må vurdere metoder for å holde hønene deres friske og lykkelige.
Da flere og flere mennesker bekymrer seg for hvordan dyr behandles og miljøets helse, søker mange bonde etter nye måter å oppdretts høns på. Noen bønder begynner å eksperimentere med nye tilnærminger, som fri vandring eller markdrift. I disse systemene får hønser å vandre ute og oppleve et mer naturlig habitat. Dette hjelper dem å oppføre seg mer som det vill dyret de er, noe som kan føre til bedre helse og tilfredshet.