Det er en grim sannhet om eggene vi spiser hver dag. Kyllingene som legger disse eggene tilbringer mesteparten av sine liv i en liten kasse kjent som en "batterikasse". Disse kassene er så små at kyllingene ikke klarer å strekke vingene eller bevege seg fritt. De lever hele livet sitt i grusomt små kasser, uten noen gang å få se ut på det ytre eller føle den klare solen på federne sine. Kyllinger bør ikke leve slik, og ingen liker å høre at de gjør det.
For å produsere egg raskt og billigt holder bondene kyllingene i batterikasser. Det er også mye enklere for bonde å ta vare på kyllingene og samle eggene når de er i disse små kassene. De kan mates og kontrolleres mer enkelt. Men det er et fryktelig forretning for kyllingene selv. Det er ikke nok plass til å bevege seg, ingen mulighet til å ha et lykkelig liv. Det er ikke det kyllingene fortjener, mener mange mennesker.
Batterihoder utnytter ikke bare hønsene, de kan gjøre dem syke også. Fordi hønser har veldig små hoder, kan det være veldig enkelt å bli skadd eller få sykdommer som spreder seg lett. De kan bli ekstremt stressede og uheldige, noe som har en direkte innvirkning på hvor ofte de legger egg. Hvis hønen er under stress, vil den kanskje ikke engang ønske å legge noen egg overhodet. Og siden hodene er så tette, får ikke hønser nok mat og vann hele tiden, noe som er virkelig farlig for deres helse. De må kunne spise og drikke når som helst de strekker hoder etter himmelen for å forblir sterke og friske.
Batterihefter skader høns — og de skader også vår miljø. Og når hønene er så tett pakket inn i disse trange rommene, produserer de mye avfall. Dette avfallet kan leke seg ut i det omkringliggende vannet og lufta — et dårlig ting for vår planet. Dette kan spre sykdommer blant hønene, som kan komme seg til villde fugler og andre dyr som bor i området også; den tette oppholdelsen hønene holdes i letter dette prosessen. «Jeg sa ham at hvis miljøet lider, og det lider grunnet hønene, da vil ikke bare hønene lidel, alle levende vesener vil lidel, og mennesker også.»
Fortunteligvis finnes det mildere alternativer for å oppdrette kuer som også er bedre for miljøet. Noen gardsbrukere bruker "friktig" eller "fritt løp"-metoder. Mange kuer får da muligheten til å bevege seg i større områder, hvor de kan løpe, slå med vingene og få frisk luft. De får spise naturlig mat og kan nyte solen. Det kan koste mer for gardsbrukerne å bruke disse metodene, men på sikt gjør det kuene sunnere og lykkeligere. Når kuene er lykkelige, tender de å produsere egg som er tryggere for oss å spise.
Hos Hemei mener vi at kuene fortjener å bli godt behandlet, og at landbruk bør være gunstig for jorden. Vi strever etter å sikre at våre kuener har nok plass, ren luft og naturlig mat. Vi tror dette skaper bedre egg og er den beste valget for både kuene og miljøet. Kuene kan leve deres beste liv når de oppdres i et passende miljø.